The Precision of Logic examines the core of technological and scientific landscapes, exploring environments where technology thrives and how human vulnerability and technological precision are intertwined. This project involves photographing high-tech environments and capturing portraits of individuals who work with or rely on technology. This fusion of human vulnerability and technological precision raises questions: How did we arrive at this point? Where do we go from here? What role can photography play in describing these practices?

At a time when the development of techno-instruments easily outpaces our capacity for reflection, artistic production can offer unique insights. 

Techno-instruments serve dual roles in science and art, acting as instruments of experimentation, discovery, and invention, while also altering our aesthetic relationship to the world. In this context, the dialogue between a laboratory camera and an artist’s camera challenges us to rethink our relationship with technology.

the precision of logic

The Antiproton Decelerator (AD) is a unique machine that produces low-energy antiprotons for studies of 

The year 2025 was declared the International Year of Quantum Science and Technology by the United Nations General Assembly to promote international collaboration while marking the 100 year anniversary of the scientific theory of quantum mechanics. 

What I struggle to understand, however, is that I am in the presence of a photograph of an extraordinarily complex piece of equipment, composed of an uncountable number of tubes and wires, along with a host of subsidiary devices, none of which I am familiar with, all assembled and connected in immeasurably complex ways. Put slightly differently, I realize at once that what I am being shown goes far beyond my ability to fully take it in, no matter how long or how closely I look.

European Organization for Nuclear Research

 undersøker jeg det komplekse forholdet mellom natur, teknologi og menneskelig inngripen, og hvordan dette utspiller seg i landskapene vi former gjennom industri og utvinning. Vi frakter råmaterialer på et nivå verden knapt har sett maken til, og i dette systemet glir naturens ressurser inn i en ustoppelig syklus av transformasjon, forflytning og omforming. Det som en gang var et landskap erodert av uttak, fremstår nå som en arena der materialene blir prosessert og omarbeidet, og danner nye, midlertidige og flyktige landskap. 

I bildene prøver jeg ikke nødvendigvis forklare, men snarere forstyrre opplevelsen av det tilsynelatende velkjente. I arbeidet betrakter jeg landskap der materie er satt i bevegelse, masser som er flyttet, brutt opp, samlet, etterlatt. Fotografiene blir en slags studie av ny natur, den nye materien, satt i bevegelse som etterlot seg spor. Naturen synes å iaktta, stillferdig, tålmodig, som om den registrerer og bærer videre sporene av våre inngrep.

Masser og former, linjer og strukturer, lar seg ikke alltid plassere. En åtte tonn tung knusekule hviler i grusen og kan et øyeblikk ligne en globus. Et slags bilde på vår egen verden, underveis i sin egen nedbrytning. Skygger strekker seg ut over stein og jord, og forskyver opplevelsen av skala, som om landskapet selv trekker seg unna blikket.

Arbeidet med rytme er sentralt. Gjentakelser i landskapet, i maskinens spor og i lysets fall, danner en understrøm i bildene. Et slags suggererende mønster som antyder at alt er i bevegelse, om enn langsomt? Fotografiene verken forklarer eller dokumenterer i konvensjonell forstand; de åpner for at betrakteren kan gå seg vill, se og sanse uten å vite helt hva de ser. Er vi blendet? I dette rommet mellom det gjenkjennelige og det fremmede ligger en tvetydighet som speiler landskapets og materiens egen motstand mot entydige fortolkninger.


Hvordan ser vi naturen dersom vi tenker at den ikke er passiv, men selv handler?

Prosjektet "Circuit" manifesterer seg i en utstilling med kunster Katja Høst, under navnet "Vital Materie", ved Fotografiens Hus, september 2025. 